Europapatentkonvensjonen (EPC) legger grunnlaget for det europeiske patentsystem som muliggjør sentralisert behandling av patentsøknader og meddelelse av ett patent som får virkning for alle de medlemsland som er utpekt i søknaden.

 

De opprinnelige patentsystemene var nasjonale, hvor patentsøknader ble behandlet og avgjort i hvert enkelt land. Arbeidet med et overnasjonalt patentsystem for Europa startet allerede på 1940-tallet, men EPC ble først vedtatt i München 15. oktober 1973. Norge undertegnet konvensjonen ved dens etablering, men har ennå ikke ratifisert og tiltrådt den.

EPC har i dag 31 medlemsstater (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike). I tillegg har følgende land hatt forhandlinger om tilslutning og forventes å ville tiltre: Albania, Bosnia og Herzegovina, Kroatia, Makedonia samt Serbia og Montenegro. Og nå kommer Norge etter.

 

EPC-systemet administreres fra Det europeiske patentverk (EPO) som ligger i München. Etter konvensjonen kan det meddeles europeiske patenter som har gyldighet for alle medlemsstatene som er utpekt i patentsøknaden og får som alt overveiende hovedregel samme virkning som nasjonale patenter. Selv om Norge ikke er tilsluttet konvensjonen, har norske søkere kunnet benytte systemet. Konvensjonen stiller intet krav om tilhørighet til en av medlemsstatene. Søknaden kan leveres enten direkte til EPO eller til patentmyndigheten i et land som er medlem av konvensjonen.

 

Et europeisk patent får som nevnt samme gyldighet som et nasjonalt patent og siden EPC ikke etablerer noen overnasjonal domstol, må søksmål om gyldigheten av et meddelt patent eller inngrep i dette behandles i det enkelte land. En ugyldighetskjennelse vil bare få virkning for det land hvor avgjørelsen er truffet.

I EU har det helt siden patentsamarbeidet startet, vært arbeidet med en konvensjon om fellesskapspatenter, dvs. ett patent som dekker hele EU og hvor én overnasjonal domstol skal behandle spørsmål om inngrep og ugyldighet. Det har imidlertid ennå ikke vært mulig å få dette på plass.

Et europeisk patent må i dag oversettes i sin helhet til landets språk i alle de land som det har gyldighet for. Dette innebærer at den økonomiske fordel som den sentraliserte behandling av søknaden innebærer for en patentsøker, langt på vei reduseres. Oversettelsesplikten har derfor vært heftig diskutert i lang tid.

 

I Norge ble spørsmålet om norsk tilslutning til EPC tatt opp i et utvalg som fremla sin uttalelse i 1976 (NOU 1976:49 "Internasjonalt patentsamarbeid"). Dette utvalget konkluderte med å ikke tilråde at Norge sluttet seg til konvensjonen, idet denne ikke ville "gi norsk næringsliv fordeler som skulle kunne oppveie ulempene" ved den. Spørsmålet om tilslutning til konvensjonen har i Norge også vært nært knyttet til Norges eventuelle tilslutning til EF/EU. I lang tid var det - grovt sett - også en utbredt motstand mot tilslutning til konvensjonen i det norske næringslivet. Denne oppfatning har i stor grad snudd i de senere år. Den generelle oppfatning har vært at fordelene ville være størst for store norske bedrifter og de bedrifter som er tilknyttet utenlandske eller overnasjonale konsern.

 

Det har i lang tid vært klart at Norge var på vei til å slutte seg til konvensjonen og regjeringen har nå bestemt seg for å fremme et forslag om at Norge slutter seg til. På en patentkonferanse i Oslo 14. mars ga statssekretæren i Næringsdepartementet uttrykk for at Norge ville slutte seg til konvensjonen senest 1. januar 2008.

 

En tilslutning til konvensjonen vil få omfattende virkninger for næringsdrivende i Norge, for Patentstyret og for andre profesjonelle aktører på området. Det forventes at antallet nasjonale patentsøknader i Norge vil gå drastisk ned, samtidig som et langt større antall patenter etter hvert vil få gyldighet for Norge gjennom de europeiske patenter hvor Norge er blitt utpekt. Norske næringsdrivende vil således måtte forholde seg til denne økende mengde patenter. Denne endringen vil komme gradvis i årene etter at Norge har tiltrådt konvensjonen.

Tilbake